Ingrids Prinsesser: Om oss

Hei! Denne bloggen ble startet fordi jeg som priviligert norsk kvinne har møtt kvinner i India som har det svært vanskelig økonomisk og sosialt. Man kan ikke møte disse kvinnene uten å bli sterkt berørt. Håpet mitt er at mange norske kvinner vil være med å støtte disse tapre kvinner i India med vennskap og penger.
Jeg er Ingrid Veland Aas, født og oppvokst i Bergen i Hordaland fylke. Siden 1983 har jeg bodd sammen med min kjære mann, Helge Aas, på Hedmarktoppen. Han er rektor på Hedmarktoppen Folkehøgskole, og jeg er ungdomsskolelærer på Børstad ungdomsskole, i Hamar. Vi har tre voksne barn, som alle har vært med en tur til India i løpet av barndommen. Det var en stor og fantastisk opplevelse de aldri vil glemme. Mange ganger har jeg håpet at noen klasser fra Folkehøgskolen ville besøke misjonsstasjonen «Bethel Church» i India. Det skulle gå 30 år før det lot seg gjøre. Men da musikklinjen fra skoleåret 2010/11, sammen med lærer Egil Flermoen, ville reise dit, blev selvsagt Helge og jeg med dem. Besøket har fått stor betydning i form av vennskap, «babyshowerprogram» , «Ingrids prinsesser»,og mye mye mer, som du kan følge med på i bloggen vår.

Bakgrunnen for mitt engasjement for babyshower henger sammen med fortid og nåtid. Min tante, Randi Haugstveit, lærte meg alt om denne byen som barn. En by der" nøden bare ble større og større" sammen hvor hardt hun jobbet i 40år for å bedre forholdene til de nasjonale i et av verdens tettest befolkede område. Babyshower -tanken ble født da jeg sammen med musikklinjen fra Hedmarktoppen besøkte Betel Church våren 2011. Musikkelevene var de første til å kjøpe det første mother and babykit" til Kr. 300,-

Pinsemenigheten Tabernaklet Bergen har drevet et stort misjonsarbeid i Katihar i nord India gjennom PYM ,siden 1950 tallet. Emma Kaland, Marie Kvamme og Randi Haugstveit har vært menighetens misjonærer i kort eller lang tid. I dag er Bethel Church Mission House preget av Randi Haugstveit`s 40 år lange tjeneste.

Kongens fortjenestemedalje i sølv.

Randi Haugstveit ble vigslet til misjonær 27. april 1952 i den norske pinsebevegelsen, og utsendt fra Pinsekirken Tabernaklet Bergen til Katihar, Bihar i India. Katihar, Bihar var et kriserammet område i India og nøden var stor. Randi Haugstveit startet en provisorisk sykestue i 1953. Sykestuen hjalp hovedsakelig spedalske og ble drevet frem til 1973. Hun har ledet arbeidet med å bygge barnehjem og skoler. En av skolene har plass til 500 elever. Hun ledet også byggearbeidet av den store kirken i Katihar. Randi Haugstveit har fra hun kom til Katihar satset på ledertrening og opplæring av nasjonale medarbeidere. Indiske medarbeidere har overtatt mye av ansvaret de norske misjonærene tidligere hadde. Under de store flomkatastrofene i 1970- og 1980-årene ledet Randi Haugstveit et større hjelpearbeid sammen med Kirkens Nødhjelp. For sin lange tjeneste som misjonær og sin nød og omsorg for sine medmennesker, ble Randi Haugstveit i 1997 tildelt Kongens fortjenstmedalje. Dette er min helt enestående tante, som i dag er 87 år gammel og bor på Solheimsviken eldrebolig i Bergen.

Da tante Randi kom hjem til Norge etter sin første 5års periode i India var jeg nyfødt. Tante Randi hadde i alle de 40 årene base i mitt barndomshjem. Vi delte alle opplevelser og måltider sammen de 7 årene hun bodde hjemme hos oss i Lægdesvingen i Bergen. Hun har selvsagt vist meg veien til India.

Tante Randi leker med meg sommeren 1957 .

Første gang jeg besøkte India var sammen med min kjære mann, Helge og våre tre barn, Christer, Benedicte og Charlotte, i 1995. Tante Randi møtte oss i Delhi og viste veien over alt. På componen i Katihar var det stor jubel, og vi elsket livet i denne svært fattige byen. Medarbeiderne til tante Randi er herlige pålitelige mennesker som vi fortsatt har god kontakt med gjennom nye prosjekter.

Her besøker Randi, Mother Teresa i Calcutta,

sammen med Charlotte og Christer 30 desember 1995.

Andre tur til India var i 1997. Jeg reiste jeg sammen med min mor Ingebjørg Veland, som aldri før hadde besøkt sin søster Randi ,på misjonsmarken. Min søster Anni Elise Svellingen og hennes sønn Werner var også med.

Anni Elise er aktiv i styre for arbeidet denne misjonen driver for Dalitbarna.

Min mor Ingebjørg Veland på landsbybesøk i Katihar

Tredje tur skulle bli sammen med Musikklinjen fra Hedmarktoppen Folkehøgskole ,hvor min mann Helge er rektor og Egil Flermoen er musikklærer. Når man besøker en by som Katihar vil man alltid se så mange behov,at ideene strømmer på. Man får et akutt behov for å gjøre noe. Slik kom også ideen om et Babyshower -program da musikkstudentene fra Hedmarktoppen var på hjemmebesøk hos familier som tilhører Betel Church i Katihar.

Musikklinjen har pyntet seg i tradisjonelle drakter fra Katihar.

Fjerde tur var plutselig bestilt i høst da min beste venninne Annette Norum sa hun ville være med i høstferien- okt. 2011, å lære mødre brodere bringeduk til Nord Hordaland bunad. Hun er misjonærbarn. Annette bodde 6 år av barndommen i Congo. Det var utrolig morsomt å ha henne med på turen. Hun viste seg også å være en super pedagog som hele misjonsstasjonen elsket. Les mer på siden Ingrids prinsesser.

Femte tur til India var i 31okt.-10nov.2013. Vi var tre frivillige som reiste for å støtte det store arbeidet til PYM i Katihar. De som var med var; Hilde Veland Nyborg og Anne-Brit Gjøvåg.Vi besøkte barnehjemmet i Dighi og dalitlandsbyen Pranpur utenfor Katihar + Bethel Church Assosiation- kirke, skole og systue. I tillegg var vi noe turist i Darjeelingdistrikt, Delhi og Agra. Stor takk til de to som var med meg denne gangen , ikke minst for alt det positive de har bidratt med for de fattige!

Hilde Nyborg, Anne- Brit Gjøvåg og Ingrid Veland Aas

'

Min sjette Indiareise var 19.- 28. november 2015. Værmeldingen var strålende, og min fetter Magne Mogård og jeg så frem til et Indiaopphold med mye sol og varme. Det slo oss sterkt hvor stor forurensingen er i både storbyen Delhi og på landsbygda i Bihar. Mye tåke morgen og kveld, og deilig sol noen få timer midt på dagen. Det var Magne sin første reise til vår felles tante Randi`s misjonsstasjon. For ham ble dette en mix av studietur og ferie. På misjonsstasjonen opplevde vi en stor konferanse for 10 000 mennesker. Her var det store "stjerner" som både underviste og sang. Virkelig god stemning og en fin opplevelse.
Vi møtte Rupa og Anita som syr linforkleder for Kleopatra Bunadsøm i Nordhordaland. De leverer et eksklusivt håndarbeid ingen andre produserer. Ellers hadde vi en flott tur til Darjeeling i Himalaya. Thaj Mahal og Delhi er også reisemål man gjerne kan besøke flere ganger. Det var berikende å ha Magne med på turen, siden vi begge er vokst opp med dette temaet i barndommen. Det er også en ekstra trygghet å være to på reise i dette landet.